Men i det siste har lysten til å løpe fort begynte å komme tilbake, så det har vært litt intervalltrening og terskeløkter. Har også vært ute og funnet noen nye steder å løpe, og dette har vært skikkelig gøy! Jeg har brukt det som en måte å motivere meg til lengre løpeturer (da jeg har også hatt lite lyst til å løpe langt - og det passer litt dårlig siden jeg er påmeldt halvmaraton om noen måneder...). Lørdagens tur ble en slik tur der jeg "fant" en deilig grusvei som gikk sånn passe opp og ned gjennom skog og gårdsområder - og vips hadde jeg tilbakelagt 17km - fornøyd!
Det smarteste jeg kan gjøre når jeg føler at motivasjonen for å delta på løp eller trening er laber er å legge inn en rolig periode hvor jeg gir hode og kropp tid til å "slappe av litt". Da løper jeg ente kun rolig turer eller så variere jeg med å gjøre noe helt annet enn å løpe i tillegg - som feks rulleski, går tur i marka/fjellet, sykler litt mer enn vanlig, svømme.... bare gjøre noe og da gjøre noe jeg føler at "yes, dette har jeg lysst til å gjøre i dag!". Å presse seg selv til å kjøre på for fullt når motivasjonen er laber tror jeg bare ender med fiasko.... så tommel opp for at du har utforsket nye stier og for at motivasjonen er på vei tilbake ;-) god sommer!
SvarSlettJa for min del var det aldri en alternativ å presse meg selv til intervalltrening, terskel osv. Det funker bare ikke for meg å tvinge meg selv når det gjelder løping! Og jeg tror dette er grunnen til at jeg har holdt på med det såpass lenge! Og kanskje det er kroppens måte å si at jeg skulle ta det litt rolig en stund? Hvis det er en ting jeg har lært med årene er det å lytte til kroppen - den tar sjeldent feil :-)
Slett