Naa har jeg vaert hjemme i Melbourne et par uker, og dette har jeg gjort:
- Spist litt for mye (mamma er grilldronningen)
- Brukt anledning til aa rappe dyre vin og champagne fra foreldrene (de eier en vinforretning)
- Faat loepestilen min analysert for aa forhaapentligvis bli kvitt kneproblemet mitt. Dette var skikkelig stas for en loepenerd, fikk se meg selv loepe paa video og alt (det var noen aha-opplevelser...). Diagnosen er patellofemoral syndrom og jeg har faat noen formtips og oevelser for a styrke min tilsynelatende ikke-eksisterende gluteus medius og svake laarmuskler. Skjoenner ikke hvordan jeg har klart aa loepe alle disse aarene uten glutes og laarer :-/
- Loept et loep. New Years Eve Tan Run rundt Melbourne's botaniske hager. 8km paa grus rundt en diger park i midten av Melbourne by var ikke saa verst. Klarte aa loepe ca 1,5 min fortere enn i fjor!
- Trent intervaller og tempo paa en skikkelig deilig loepebane. 4x1,6km og beina er fortsatt fresh og fin! Har klart aa loepe tempo i tilnaermet intervallfart, og jeg kan bare konkludere med at det har noe med banen aa gjoere. Hvorfor kan de ikke lage tartan-fortau??
- Blitt bitte litt solbrent paa skuldrene
- Klarte meg gjennom 2 dager av ca 40 grader og varsler om ekstem skogsbrannfare. Gikk rundt med en sprayflaske med vann og brydde meg ikke at jeg saa ut som en tulling
- Vaaknet med en edderkopp i sengen (den var ikke farlig)
- Gruer meg litt for aa dra, som jeg gjoer hver gang vi er her nede
søndag 4. januar 2015
mandag 17. november 2014
Jessheim Vinter(halv)maraton 2014
Da var årets siste løp i boks. Jeg nølte litt med å melde meg på Jessheim Vinter(halv)maraton - hadde egentlig ikke lyst til å løpe løp hvis det var snø, da kroppen har ikke vendt seg til det ennå. Jeg merker selv at jeg løper på en litt annen måte når det er glatt ute, og det tar noen uker før kroppen blir vant med det.
Men torsdag var det altså meldt +4 grader på Jessheim, så jeg heiv meg på! Siden jeg var ikke helt innstilt på å løpe, var jeg heller ikke så mentalt forberedt og nervene var helt fraværende. Jeg håpet på pers (dvs. under 1:43:08) og en liten revansj fra Oslo halvmaraton tidligere i høst (som kom noen dager etter en runde med magesjau), der jeg kom inn på 1:48:01, hvis jeg husker riktig. Det skulle vise seg å være et sted mellom de to, og nærmere pers enn katastrofe, heldigvis!
Forholdene var bra, ca +4 (som lovet) og vekslende mellom opphold og veldig lett regn. Massevis av parkering rett ved det flotte Jessheim stadion (åh som jeg drømmer å ha en så fin bane på Kongsberg!), og nok med toaletter, så jeg var happy :-).
Starten var inne på stadion og så bar det ut på vei rundt Jessheim. Ganske flat/nedover frem til 5km (vi i halvmaraton løp 2 runder av en løypa på litt over 10km), og deretter nok stigning til at tempoet måtte settes noe ned. Ikke at jeg visste noe om tempoet mitt, fordi Garmin bestemte seg for å miste satelittkontakt etter 4km!! Helvete!! Så da var det bare å løpe etter følelse og håper på det beste. En ting som var litt frustrerende i et ellers kjempeflott arrangement var mangel på km merking. Så jeg kunne heller ikke bruke klokken for å se på tid hver km - jeg var helt alene!
Jeg kan bare spekulere om tiden hadde blitt bedre hvis jeg visste hvor fort jeg løpte - med klokke er det fare for å stole altfor mye på en bestemt fart, og åpne for hardt hvis du har overvurdert kapasiteten din. Kunne jeg har gitt mer? Kanskje i de tidlige delene av løpet, men som sagt i halvmaraton er disponering av tiden viktig. Noen sekunder for raskt i starten kan man få svi for til slutt! Så det var kanskje ikke så dumt å løpe etter følelse allikevel.
Jeg følte at jeg løp konservativt i første runde, og planen var å se på klokka inn i stadion for å se om jeg måtte sette opp farten litt i andre runde. Klokka viste ca 52 minutter halvveis, så da måtte neste runde gå litt kjappere hvis det var snakk om pers. Men her blir det litt vanskelig med løping etter følelse, fordi alt føles litt tyngre etter 10km! Jeg følte at jeg satt opp farten, men resultatet viste akkurat lik tempo på første og andre runde (4:56 min/km) - men allikevel en bittesmå negativ splitt.
Jeg begynte å bli litt sliten etter ca 17km, men var lettet å ikke kjenne noe til stivhet eller kramper (som begge var et problem under Oslo halv). Det viser kanskje betydning av å lade opp med god mat i forvei?? Jeg bestemt meg for en ca 1km sluttspurt, og ga alt inn mot mål. Kom inn på 1:44:11, som var ca et minutt bak pers, men overraskende nær siden jeg ikke hadde noen peiling på farta! Og det var god nok til 3. plass i K 34-39 (og heldigvis får de første 3 i hver klasse premier på Jessheim).
Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg klarte å løpe raskere i Holmestrand tidligere i år. Jeg hadde ikke noe spesiell oppladning, heller motsatt siden fartstrening var så og si umulig i vinterføret her på Kongsberg. Men kanskje all løping i løs snø var godt for å styrke beina? Ellers begynner kroppen å bli litt utslitt nå ved slutten av sesongen? Vel nå blir det lite fartstrening og mer mengde over vinteren. Det blir deilig - ikke at jeg ikke har trivdes med intervaller, tempo osv, men det er greit å ta en pause. Bra for kroppen og bra for hode!
Neste løp blir nok "Tan time trial" rundt botaniske hagene i Melbourne når vi ta en tur hjemover til jul - gleder meg stort! Og i april blir det et annet perseforsøk i Holmestrand :-D
Men torsdag var det altså meldt +4 grader på Jessheim, så jeg heiv meg på! Siden jeg var ikke helt innstilt på å løpe, var jeg heller ikke så mentalt forberedt og nervene var helt fraværende. Jeg håpet på pers (dvs. under 1:43:08) og en liten revansj fra Oslo halvmaraton tidligere i høst (som kom noen dager etter en runde med magesjau), der jeg kom inn på 1:48:01, hvis jeg husker riktig. Det skulle vise seg å være et sted mellom de to, og nærmere pers enn katastrofe, heldigvis!
Forholdene var bra, ca +4 (som lovet) og vekslende mellom opphold og veldig lett regn. Massevis av parkering rett ved det flotte Jessheim stadion (åh som jeg drømmer å ha en så fin bane på Kongsberg!), og nok med toaletter, så jeg var happy :-).
Starten var inne på stadion og så bar det ut på vei rundt Jessheim. Ganske flat/nedover frem til 5km (vi i halvmaraton løp 2 runder av en løypa på litt over 10km), og deretter nok stigning til at tempoet måtte settes noe ned. Ikke at jeg visste noe om tempoet mitt, fordi Garmin bestemte seg for å miste satelittkontakt etter 4km!! Helvete!! Så da var det bare å løpe etter følelse og håper på det beste. En ting som var litt frustrerende i et ellers kjempeflott arrangement var mangel på km merking. Så jeg kunne heller ikke bruke klokken for å se på tid hver km - jeg var helt alene!
 |
| Nr. 363, men øynene lukket som i alle løpsbilder :-P |
Jeg kan bare spekulere om tiden hadde blitt bedre hvis jeg visste hvor fort jeg løpte - med klokke er det fare for å stole altfor mye på en bestemt fart, og åpne for hardt hvis du har overvurdert kapasiteten din. Kunne jeg har gitt mer? Kanskje i de tidlige delene av løpet, men som sagt i halvmaraton er disponering av tiden viktig. Noen sekunder for raskt i starten kan man få svi for til slutt! Så det var kanskje ikke så dumt å løpe etter følelse allikevel.
Jeg følte at jeg løp konservativt i første runde, og planen var å se på klokka inn i stadion for å se om jeg måtte sette opp farten litt i andre runde. Klokka viste ca 52 minutter halvveis, så da måtte neste runde gå litt kjappere hvis det var snakk om pers. Men her blir det litt vanskelig med løping etter følelse, fordi alt føles litt tyngre etter 10km! Jeg følte at jeg satt opp farten, men resultatet viste akkurat lik tempo på første og andre runde (4:56 min/km) - men allikevel en bittesmå negativ splitt.
Jeg begynte å bli litt sliten etter ca 17km, men var lettet å ikke kjenne noe til stivhet eller kramper (som begge var et problem under Oslo halv). Det viser kanskje betydning av å lade opp med god mat i forvei?? Jeg bestemt meg for en ca 1km sluttspurt, og ga alt inn mot mål. Kom inn på 1:44:11, som var ca et minutt bak pers, men overraskende nær siden jeg ikke hadde noen peiling på farta! Og det var god nok til 3. plass i K 34-39 (og heldigvis får de første 3 i hver klasse premier på Jessheim).
 |
| Glass til 3. plass i K 34-39, og flott deltagerpremier! |
Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg klarte å løpe raskere i Holmestrand tidligere i år. Jeg hadde ikke noe spesiell oppladning, heller motsatt siden fartstrening var så og si umulig i vinterføret her på Kongsberg. Men kanskje all løping i løs snø var godt for å styrke beina? Ellers begynner kroppen å bli litt utslitt nå ved slutten av sesongen? Vel nå blir det lite fartstrening og mer mengde over vinteren. Det blir deilig - ikke at jeg ikke har trivdes med intervaller, tempo osv, men det er greit å ta en pause. Bra for kroppen og bra for hode!
Neste løp blir nok "Tan time trial" rundt botaniske hagene i Melbourne når vi ta en tur hjemover til jul - gleder meg stort! Og i april blir det et annet perseforsøk i Holmestrand :-D
søndag 19. oktober 2014
Hytteplanmila 2014
Hytteplanmila 2014 var hovedmålet mitt for i år - og jeg hadde gått ut med mål om sub-45. Da året begynte tenkte jeg at dette var en ganske så hårete mål, og tanken ble bekreftet med over 46 minutter på Sentrumsløpet i mai. Men jeg øynet håp en drøy måned senere med 45:34 på Fornebuløpet. En treningsplan skulle få meg til å gjennomføre målet, men underveis ble jeg igjen usikker på det.
Sommer var en nedtur, da jeg kjempet gjennom hver intervall-/tempo-økt i varmen, og det var ikke før ut i høsten at jeg følte at det kunne gå. Men så var det nedtur i 5K under Drammensmaraton og halvmaraton i Oslo! Jeg måtte bare følge planen og satse på at det skulle funke...
Vel, jeg kom meg til Holehallen i ca 12 tiden og var sjeleglad for at vi kunne være inne i varmen. For det var ikke mer enn 4-5 grader i luften, og lett regn. Henting av startnummer, sokker og tskjorte gikk rask og uten problem. Benyttet meg av det flotte tilbudet fra "flaggavdelingen" om å trykke flagget til moderlandet på skjorten:
Da var det bare å bestemme hvor mye klær jeg skulle ha på meg... jeg vet at jeg takler det å være for varm dårlig - og jeg vil heller være litt på den kalde siden når jeg løper hardt - så det ble tskjorte og 3/4 tights. Tror jeg var en av de eneste uten lange ermer, men det funket for meg!
Sommer var en nedtur, da jeg kjempet gjennom hver intervall-/tempo-økt i varmen, og det var ikke før ut i høsten at jeg følte at det kunne gå. Men så var det nedtur i 5K under Drammensmaraton og halvmaraton i Oslo! Jeg måtte bare følge planen og satse på at det skulle funke...
Vel, jeg kom meg til Holehallen i ca 12 tiden og var sjeleglad for at vi kunne være inne i varmen. For det var ikke mer enn 4-5 grader i luften, og lett regn. Henting av startnummer, sokker og tskjorte gikk rask og uten problem. Benyttet meg av det flotte tilbudet fra "flaggavdelingen" om å trykke flagget til moderlandet på skjorten:
 |
En ting som jeg har lært fra årets konkurranser er at det er lurt å ta en skikkelig oppvarming når man skal løpe litt fort. For meg har det vært best å varme opp rolig i starten, og så ta noen stigningsløp for å få opp pulsen litt. Det var fint å kunne varme opp i startområdet (for meg som ikke har løpt Hytteplanmila før).
Like før start stilte jeg meg opp litt foran 45-minutters fartsholderen, som skulle vise seg å være lurt! Starten gikk litt nedover og her kunne jeg "vinne" noen sekunder - det gikk kanskje litt vel fort (4:10), men det føltes bra så jeg fortsatt litt etter følelse. Jeg hadde sett litt på løypeprofilen i forvei og visste sånn cirka hvor jeg kunne øke farten (flat/nedover) og hvor jeg måtte være litt forsiktig (oppover). Tror dette hjalp veldig med å lage planen for løpet, da det for eksempel hadde ikke vært så lurt å starte forsiktig i denne traseen. Alt gikk overraskende bra ganske lenge, og jeg følte meg ganske så høy i hatten frem til 7,5 km da jeg fikk hold! Dette er noe nytt for meg - pleier å nesten ikke få hold i det hele tatt. Min teori er at jeg spiste litt for tett opp mot løpet. Det skal jeg definitivt unngå i fremtiden for det var grusomt! Smerten økte sakte men sikkert, og jeg prøvde å øke farten for å bli kvitt den, men det funket ikke.
Ved 8 km så jeg på klokken at jeg hadde ikke mer enn 4:48 fart. Nesten samtidig ble jeg forbiløpt av 45-fartsholderen - dette skulle jammen meg ikke skje! Resten av løpet gikk på ren vilje og jeg klarte å løpe forbi 45-fyren og ga alt i "pulsbakken", godt motivert av rop fra samme fyr om å kjøre på, ikke gi opp osv. Så tusen takk for det!!
Jeg kom meg i mål i 44:40 - godt under 45 og kjempefornøyd! Jeg ser i etterkant at jeg burde tenke mer om å løpe kortest trase - løp faktisk 10,15 km. Og da måtte jeg selvfølgelig sjekke klokka for å se hvor fort jeg hadde løpt på 10 km blank - 44:01! Neste år skal jeg se 43-tallet!
 |
| Sånn så Garmin ut |
Arrangementet var forøvrig kjempeflott. Kan faktisk ikke finne noe negativ å si om det. Parkering gikk lett og det var kort vei til start, effektiv utdeling av startnummer, tilgang på garderobe, god (og til dels gratis) mat og drikke... og for første gang sto jeg ikke en evighet i dokø! Jeg stiller garantert opp igjen neste år :-). Bare håper at værgudene kan være litt snillere da.
lørdag 11. oktober 2014
Pers og klasseseier på Furumo!
Dagen gikk ikke helt som planlagt. Da jeg meldte meg på 5K under Furumomila var det egentlig pga at den hadde et barneløp og eldstegutten min ville løpe. Med 1 uke til Hytteplanmila (og sub-45 forsøk) hadde jeg gitt meg selv streng beskjed at dette her skulle bare være en tempoøkt, ikke mer! Men, du vet, det er ikke så lett å ikke la seg rive med i sånne løp...
Jeg bestemte meg å løpe etter følelse, og ikke se så mye på klokka. Allikevel var planen å holde ca 4:35 - 4:40 fart hele veien. Og egentlig klarte jeg det ganske bra, men kom vel litt under nederste grense på alle kilometerne... Jeg følte at jeg løpte kontrollert frem til ca 4 km, og da slo konkurranseinstinktet inn for fullt, og jeg kunne ikke la være å øke farten bitte litt!
Løpet var relativt lettløpt, men ikke noe perseløype - et par bratte (men korte) bakker, og en parti med masse røtter gjorde sitt. Og her må jeg rose publikum langs løypa - masse heiing og positivitet! Tilskuerne på Oslo Maraton kunne lære litt av Furumo-folket!
Arrangementet var ellers veldig bra organisert - det var skyttelbusser fra parkering til start, nok toaletter og god musikk (the Beatles slår aldri feil). Det eneste jeg kan utsette er at det ikke ble fellesstart for barneløpet (miniMila for de minste), men heller at de kunne starte når de ville. Jeg synes det tar litt av spenningen fra løpet. Men fin medalje fikk de, så de var fornøyde :-)
Og ja - jeg løp inn til 22:26 (offisiell tid, som jeg tror er bruttotid) som er pers med ca 15 sekunder. Og det holdt til klasseseier for første gang :-D. Det får heller være at tiden min var ikke spesielt god - klasseseier er klasseseier og jeg nyter det!
 |
| Tåket begynner å lette |
 |
Jeg bestemte meg å løpe etter følelse, og ikke se så mye på klokka. Allikevel var planen å holde ca 4:35 - 4:40 fart hele veien. Og egentlig klarte jeg det ganske bra, men kom vel litt under nederste grense på alle kilometerne... Jeg følte at jeg løpte kontrollert frem til ca 4 km, og da slo konkurranseinstinktet inn for fullt, og jeg kunne ikke la være å øke farten bitte litt!
Løpet var relativt lettløpt, men ikke noe perseløype - et par bratte (men korte) bakker, og en parti med masse røtter gjorde sitt. Og her må jeg rose publikum langs løypa - masse heiing og positivitet! Tilskuerne på Oslo Maraton kunne lære litt av Furumo-folket!
Arrangementet var ellers veldig bra organisert - det var skyttelbusser fra parkering til start, nok toaletter og god musikk (the Beatles slår aldri feil). Det eneste jeg kan utsette er at det ikke ble fellesstart for barneløpet (miniMila for de minste), men heller at de kunne starte når de ville. Jeg synes det tar litt av spenningen fra løpet. Men fin medalje fikk de, så de var fornøyde :-)
Og ja - jeg løp inn til 22:26 (offisiell tid, som jeg tror er bruttotid) som er pers med ca 15 sekunder. Og det holdt til klasseseier for første gang :-D. Det får heller være at tiden min var ikke spesielt god - klasseseier er klasseseier og jeg nyter det!
 |
| Premier for første gang :-D |
søndag 21. september 2014
Oslo (halv) maraton
Tja... i april løp jeg mitt første halvmaraton på 1.43.08, så jeg hadde selvfølgelig planer om å få en litt bedre tid denne gangen. Men på tirsdag denne uka våknet jeg til magesjau og da måtte planene plutselig justeres! Jeg hadde regnet med å bli bedre torsdag morgen, men da jeg fortsatt verket i hele kroppen onsdag kveld måtte jeg vurdere om jeg skulle i det hele tatt stille til start på lørdag. Heldigvis var jeg ganske mye bedre på torsdag, og enda bedre på fredag, så jeg bestemte meg for å kjøre på - men det var ikke snakk om perseforsøk denne gangen! Fredagen gikk med å prøve å få i meg så mye mat og drikke som mulig, selv om matlysten ikke var der - ikke optimal oppladning, kan du si :-/
Selv løpet gikk overraskende bra i de første 16 km bortsatt fra noen magekramper, og jeg klarte å holde rundt 4:50 tempo (heldigvis var løypa veldig snill frem til partiet opp til de botaniske hagene ved ca. 16 km). Men så fort det ble motbakke, ja, da begynte det å gå nedover gitt! Fra 17 km til mål var det ren overlevelse med stive bein og flere magekramper. Jeg passet på å drikke på alle stasjonene etter 10km, men det hjalp ikke nok. Gadd ikke å se på klokken en gang, og det ble heller ikke noe sluttspurt. Klokket inn på 1:48:01 (kunne ikke ha bare kommet inn 2 sekunder raskere??), 5 minutter saktere enn sist.
Jeg er selvfølgelig litt skuffet, men det var i hvert fall motiverende at jeg klarte meg såpass bra de første 16 km - nå er det bare å melde meg på Holmestrand halvmaraton igjen for perseforsøk nummer 2!
Selv løpet gikk overraskende bra i de første 16 km bortsatt fra noen magekramper, og jeg klarte å holde rundt 4:50 tempo (heldigvis var løypa veldig snill frem til partiet opp til de botaniske hagene ved ca. 16 km). Men så fort det ble motbakke, ja, da begynte det å gå nedover gitt! Fra 17 km til mål var det ren overlevelse med stive bein og flere magekramper. Jeg passet på å drikke på alle stasjonene etter 10km, men det hjalp ikke nok. Gadd ikke å se på klokken en gang, og det ble heller ikke noe sluttspurt. Klokket inn på 1:48:01 (kunne ikke ha bare kommet inn 2 sekunder raskere??), 5 minutter saktere enn sist.
Jeg er selvfølgelig litt skuffet, men det var i hvert fall motiverende at jeg klarte meg såpass bra de første 16 km - nå er det bare å melde meg på Holmestrand halvmaraton igjen for perseforsøk nummer 2!
 |
| Nok av mennesker! Her venter vi i pulje 3 for start |
 |
| HELT utslått etter mål. Måtte bare ligge litt... |
søndag 7. september 2014
Løpsrapport - 5K under Drammensmaraton
I dag løpte meg mitt andre 5K, og mitt første siden 2006. Den gang løpte jeg noe sånt som 22:59 hvis jeg husker riktig - og dette var uten noen form for intervall- eller terskel trening, bare vanlige lapskaus løpeturer. Så hvordan skulle det gå, nå som jeg har trent både intervaller og terskel i ca. ett år, men til gjengjeld er 8 år eldre??
Vel, det gikk bedre enn 22:59, men ikke så bra som jeg hadde håpet (som var under 22:00). Det må sies at jeg har ikke trent direkte mot en 5K, og dette løpet skulle bare brukes som et slags formtest før halvmaraton om et par uker. Men allikevel - hvis det finnes en gylden regel for konkurranseløping, så må det være ikke gå ut for hardt. Jeg vet det, men hva gjorde jeg? Ja nettopp. Planen var å prøve å holde rundt 4:22 tempo så og si hele veien, og hva gjorde jeg? Åpnet på rundt 4-blank. Jeg bare skjønner ikke hvorfor jeg trodde det skulle gå bra!!
Allerede etter 3 km vurderte jeg å sette ned farten ganske drastisk, men klarte å overbevise beina å bevege seg i en ikke så altfor pinlig tempo. Og jeg kan absolutt ikke klage på løypa - den var nærmest flat bortsett fra et par småbakker - en skikkelig perseløypa! Men jeg skal si jeg er glad for erfaringen, og skal være streng med meg selv fra nå av! Tiden ble forresten 22:44 i følge klokka (men den sa at jeg løpte 5.08 km). Glemte å sjekke selv tiden på resultatslista som ikke er opp på nettet ennå, men tiden holdt til 2. plass i klassen min og 7. kvinne i mål, så det er absolutt ikke dårlig! Men til sammenligning var gjennomsnittstempo i dag 4:29 min/km og jeg klarte 4:31 i Fornebuløpet tidligere i år, som er 10km - så det var definitivt room for improvement!
Arrangementet fungerte veldig godt - ingen do kø, ingen ventetid for å hente startnummer og det var sentralt sånn at jeg kunne ta tog inn. Løypa var som sagt stort sett flat og gikk langs Drammenselva (mest på asfalt, men også noe på grus og trebrygge) - kan anbefales hvis man vil prøve å knuse en PR (bare ikke gå ut for hardt, da :-P). Det er 2 ting som trakk litt ned og det var at det var ingen opplysning om hvor/om man kunne oppbevare sekker, og at man fikk et glass i premie istedenfor medalje. Det er så greit med medaljer som kan bare henges på veggen (synes jeg)!
Så nå er det bare å trappe ned mot halvmaraton! Lettere sagt enn gjort...
Vel, det gikk bedre enn 22:59, men ikke så bra som jeg hadde håpet (som var under 22:00). Det må sies at jeg har ikke trent direkte mot en 5K, og dette løpet skulle bare brukes som et slags formtest før halvmaraton om et par uker. Men allikevel - hvis det finnes en gylden regel for konkurranseløping, så må det være ikke gå ut for hardt. Jeg vet det, men hva gjorde jeg? Ja nettopp. Planen var å prøve å holde rundt 4:22 tempo så og si hele veien, og hva gjorde jeg? Åpnet på rundt 4-blank. Jeg bare skjønner ikke hvorfor jeg trodde det skulle gå bra!!
Allerede etter 3 km vurderte jeg å sette ned farten ganske drastisk, men klarte å overbevise beina å bevege seg i en ikke så altfor pinlig tempo. Og jeg kan absolutt ikke klage på løypa - den var nærmest flat bortsett fra et par småbakker - en skikkelig perseløypa! Men jeg skal si jeg er glad for erfaringen, og skal være streng med meg selv fra nå av! Tiden ble forresten 22:44 i følge klokka (men den sa at jeg løpte 5.08 km). Glemte å sjekke selv tiden på resultatslista som ikke er opp på nettet ennå, men tiden holdt til 2. plass i klassen min og 7. kvinne i mål, så det er absolutt ikke dårlig! Men til sammenligning var gjennomsnittstempo i dag 4:29 min/km og jeg klarte 4:31 i Fornebuløpet tidligere i år, som er 10km - så det var definitivt room for improvement!
 |
| Kult startnummer i alle fall! |
Arrangementet fungerte veldig godt - ingen do kø, ingen ventetid for å hente startnummer og det var sentralt sånn at jeg kunne ta tog inn. Løypa var som sagt stort sett flat og gikk langs Drammenselva (mest på asfalt, men også noe på grus og trebrygge) - kan anbefales hvis man vil prøve å knuse en PR (bare ikke gå ut for hardt, da :-P). Det er 2 ting som trakk litt ned og det var at det var ingen opplysning om hvor/om man kunne oppbevare sekker, og at man fikk et glass i premie istedenfor medalje. Det er så greit med medaljer som kan bare henges på veggen (synes jeg)!
Så nå er det bare å trappe ned mot halvmaraton! Lettere sagt enn gjort...
tirsdag 12. august 2014
The good, the bad and the ugly
The good:
- Temperaturen begynner å gå nedover. Dette kommer også under "the bad", men jeg er en som ikke takler løping i varmen. Jeg, som er født og oppvokst i Australia og burde tåle 30+ grader. Det er nok ferskvarer, har jeg konkludert.
- Endelig en god langtur! Det var på tide men en langtur over 15km hvis jeg skulle være noenlunde forberedt til Oslo Halvmaraton om litt over en måned. Så planen for lørdag var 19km, og å holde det ROLIG (ikke lett for meg). Jeg prøvde også en ny sportsdrikke (Maxim long lasting energy drink) som var ferdig blandet. Det skulle jeg drikke oftere enn jeg pleier for å se om det hjalp mot tungfølelsen. Det første jeg merket var at det var MYE mer konsentrert enn det som jeg pleier å blande selv, så her har jeg kanskje bommet litt. Jeg drakk små mengder ofte etter ca 7-8 km og følte meg bra hele veien!
- Kneet mitt begynner å bli bedre (bank i bordet!). Har slet litt med et vondt høyre kne, som ble verre i sommeren. Så jeg tok meg sammen og begynte å trene ordentlig styrke, 2-3 ganger i uken. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere, fordi jeg vet at det kan bare være bra å trene styrke...men det er også drittkjedelig. Vel, nå hadde jeg motivasjonen, og har fokusert på øvelser som går på hamstrings (tror de har gått i dvale), glutes og kjernemuskulatur.
- Har hatt mamma på besøk i 4 uker. Det skjer maks en gang i året siden hun bor på andre siden av kloden. Vi har hatt en fantastisk ferie, ingen stress, blide barn (stort sett, da), og et par fine turer til venner i Sverige og opp på hytta.
The bad:
- Mamma dro hjem i forrige uke. Jeg vet at det var mitt valg å flytte hit, men det er så ufattelig tungt å ikke ha familie og mine gode gamle venner i rekkevidde. Mesteparten av tiden prøver jeg å unngå å tenke på det, men det er spesielt tungt etter de/vi drar. Noen tårer blir det hver gang.
- Min løping i sommer. Som sagt - jeg takler ikke løping i varmen. Hele sommeren har jeg svettet, pest og strevet gjennom hver løpeøkt, uansett om det skulle være en lett tur eller intervaller (måtte bare gi opp å se på pulsklokka). Skjønner ikke helt hvorfor det føltes så tungt å puste - har det noe med varmen å gjøre? Men under siste helgs langtur merket jeg at det var så mye lettere å puste, som om en filter hadde blitt fjernet fra lungene mine eller noe sånt. Hvem vet, kanskje det var noe jeg var allergisk mot? Det var heller ikke bra for motivasjonen å prøve å få til intervaller og terskeløkter, og se at farten var langt under det jeg forventet. Men jeg har skjønt etterhvert at det er normalt at farten er lavere når det er varmt, så det får jeg bare akseptere.
- Snart er det skolestart. Jeg går inn i siste år av studiene, og motivasjonen er ikke der. Har sikkert noe med at jeg bruker stort sett hver kveld etter barna er lagt, og mesteparten av dagen der barna ikke er hjemme, til skolearbeid... Løping er redningen!
- Temperaturen begynner å gå nedover. Farvel sommer :-(
The ugly
Mine føtter.
- Temperaturen begynner å gå nedover. Dette kommer også under "the bad", men jeg er en som ikke takler løping i varmen. Jeg, som er født og oppvokst i Australia og burde tåle 30+ grader. Det er nok ferskvarer, har jeg konkludert.
- Endelig en god langtur! Det var på tide men en langtur over 15km hvis jeg skulle være noenlunde forberedt til Oslo Halvmaraton om litt over en måned. Så planen for lørdag var 19km, og å holde det ROLIG (ikke lett for meg). Jeg prøvde også en ny sportsdrikke (Maxim long lasting energy drink) som var ferdig blandet. Det skulle jeg drikke oftere enn jeg pleier for å se om det hjalp mot tungfølelsen. Det første jeg merket var at det var MYE mer konsentrert enn det som jeg pleier å blande selv, så her har jeg kanskje bommet litt. Jeg drakk små mengder ofte etter ca 7-8 km og følte meg bra hele veien!
- Kneet mitt begynner å bli bedre (bank i bordet!). Har slet litt med et vondt høyre kne, som ble verre i sommeren. Så jeg tok meg sammen og begynte å trene ordentlig styrke, 2-3 ganger i uken. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere, fordi jeg vet at det kan bare være bra å trene styrke...men det er også drittkjedelig. Vel, nå hadde jeg motivasjonen, og har fokusert på øvelser som går på hamstrings (tror de har gått i dvale), glutes og kjernemuskulatur.
- Har hatt mamma på besøk i 4 uker. Det skjer maks en gang i året siden hun bor på andre siden av kloden. Vi har hatt en fantastisk ferie, ingen stress, blide barn (stort sett, da), og et par fine turer til venner i Sverige og opp på hytta.
 |
| Obligatorisk pause på hvilesteinen før vi leter etter molter |
The bad:
- Mamma dro hjem i forrige uke. Jeg vet at det var mitt valg å flytte hit, men det er så ufattelig tungt å ikke ha familie og mine gode gamle venner i rekkevidde. Mesteparten av tiden prøver jeg å unngå å tenke på det, men det er spesielt tungt etter de/vi drar. Noen tårer blir det hver gang.
- Min løping i sommer. Som sagt - jeg takler ikke løping i varmen. Hele sommeren har jeg svettet, pest og strevet gjennom hver løpeøkt, uansett om det skulle være en lett tur eller intervaller (måtte bare gi opp å se på pulsklokka). Skjønner ikke helt hvorfor det føltes så tungt å puste - har det noe med varmen å gjøre? Men under siste helgs langtur merket jeg at det var så mye lettere å puste, som om en filter hadde blitt fjernet fra lungene mine eller noe sånt. Hvem vet, kanskje det var noe jeg var allergisk mot? Det var heller ikke bra for motivasjonen å prøve å få til intervaller og terskeløkter, og se at farten var langt under det jeg forventet. Men jeg har skjønt etterhvert at det er normalt at farten er lavere når det er varmt, så det får jeg bare akseptere.
- Snart er det skolestart. Jeg går inn i siste år av studiene, og motivasjonen er ikke der. Har sikkert noe med at jeg bruker stort sett hver kveld etter barna er lagt, og mesteparten av dagen der barna ikke er hjemme, til skolearbeid... Løping er redningen!
- Temperaturen begynner å gå nedover. Farvel sommer :-(
The ugly
Mine føtter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)