Jessheim Vinter(halv)maraton 2014

Da var årets siste løp i boks. Jeg nølte litt med å melde meg på Jessheim Vinter(halv)maraton - hadde egentlig ikke lyst til å løpe løp hvis det var snø, da kroppen har ikke vendt seg til det ennå. Jeg merker selv at jeg løper på en litt annen måte når det er glatt ute, og det tar noen uker før kroppen blir vant med det.

Men torsdag var det altså meldt +4 grader på Jessheim, så jeg heiv meg på! Siden jeg var ikke helt innstilt på å løpe, var jeg heller ikke så mentalt forberedt og nervene var helt fraværende. Jeg håpet på pers (dvs. under 1:43:08) og en liten revansj fra Oslo halvmaraton tidligere i høst (som kom noen dager etter en runde med magesjau), der jeg kom inn på 1:48:01, hvis jeg husker riktig. Det skulle vise seg å være et sted mellom de to, og nærmere pers enn katastrofe, heldigvis!

Forholdene var bra, ca +4 (som lovet) og vekslende mellom opphold og veldig lett regn. Massevis av parkering rett ved det flotte Jessheim stadion (åh som jeg drømmer å ha en så fin bane på Kongsberg!), og nok med toaletter, så jeg var happy :-).

Starten var inne på stadion og så bar det ut på vei rundt Jessheim. Ganske flat/nedover frem til 5km (vi i halvmaraton løp 2 runder av en løypa på litt over 10km), og deretter nok stigning til at tempoet måtte settes noe ned. Ikke at jeg visste noe om tempoet mitt, fordi Garmin bestemte seg for å miste satelittkontakt etter 4km!! Helvete!! Så da var det bare å løpe etter følelse og håper på det beste. En ting som var litt frustrerende i et ellers kjempeflott arrangement var mangel på km merking. Så jeg kunne heller ikke bruke klokken for å se på tid hver km - jeg var helt alene!

Nr. 363, men øynene lukket som i alle løpsbilder :-P

Jeg kan bare spekulere om tiden hadde blitt bedre hvis jeg visste hvor fort jeg løpte - med klokke er det fare for å stole altfor mye på en bestemt fart, og åpne for hardt hvis du har overvurdert kapasiteten din. Kunne jeg har gitt mer? Kanskje i de tidlige delene av løpet, men som sagt i halvmaraton er disponering av tiden viktig. Noen sekunder for raskt i starten kan man få svi for til slutt! Så det var kanskje ikke så dumt å løpe etter følelse allikevel.

Jeg følte at jeg løp konservativt i første runde, og planen var å se på klokka inn i stadion for å se om jeg måtte sette opp farten litt i andre runde. Klokka viste ca 52 minutter halvveis, så da måtte neste runde gå litt kjappere hvis det var snakk om pers. Men her blir det litt vanskelig med løping etter følelse, fordi alt føles litt tyngre etter 10km! Jeg følte at jeg satt opp farten, men resultatet viste akkurat lik tempo på første og andre runde (4:56 min/km) - men allikevel en bittesmå negativ splitt.

Jeg begynte å bli litt sliten etter ca 17km, men var lettet å ikke kjenne noe til stivhet eller kramper (som begge var et problem under Oslo halv). Det viser kanskje betydning av å lade opp med god mat i forvei?? Jeg bestemt meg for en ca 1km sluttspurt, og ga alt inn mot mål. Kom inn på 1:44:11, som var ca et minutt bak pers, men overraskende nær siden jeg ikke hadde noen peiling på farta! Og det var god nok til 3. plass i K 34-39 (og heldigvis får de første 3 i hver klasse premier på Jessheim).

Glass til 3. plass i K 34-39, og flott deltagerpremier!

Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg klarte å løpe raskere i Holmestrand tidligere i år. Jeg hadde ikke noe spesiell oppladning, heller motsatt siden fartstrening var så og si umulig i vinterføret her på Kongsberg. Men kanskje all løping i løs snø var godt for å styrke beina? Ellers begynner kroppen å bli litt utslitt nå ved slutten av sesongen? Vel nå blir det lite fartstrening og mer mengde over vinteren. Det blir deilig - ikke at jeg ikke har trivdes med intervaller, tempo osv, men det er greit å ta en pause. Bra for kroppen og bra for hode!

Neste løp blir nok "Tan time trial" rundt botaniske hagene i Melbourne når vi ta en tur hjemover til jul - gleder meg stort! Og i april blir det et annet perseforsøk i Holmestrand :-D